Som arkitekturhistoriker og filmskaper bruker Andersen bevegelige bilder som kunstnerisk utviklingsarbeid for utforske spørsmål relatert til sted, arkitektur, kropp og historie. Boka Following Norberg-Schulz: An Architectural History through the Essay Film (2022) er basert på hennes PhD avhandling ved the Bartlett School of Architecture, University College London, og tar for seg en serie vinduer i livet og virket til den norske arkitekturteoretikeren Christian Norberg-Schulz (1926-2000). Tematikken ble utforsket gjennom skriftlige essays og essay filmer. Andersen bygger videre på denne metoden og bruken av film, kunst og tekst når hun ser nærmere på hvordan mennesker med kronisk sykdom opplever sted og rom.

‍